Jeg er ikke i mot restriksjoner på Mjøsa, for min del, men jeg mener fortsatt det skal være fiskerens rett å kunne ta med seg fangsten hjem, enten det er deres livs største fisk eller om det er grillfisken til helgen.
Det er en holdningsendring på gang, som vil ivareta mjøsørrettens (spesiellt hunderørreten) framtid, det det settes tilbake kultiveringsmessig riktig fisk.Og at slike tiltak ikke er nødvendig.
En annen side av og dette er mitt persjonlige syn på det jeg leser av utspill fra Kraabøl i diverse media. Forskning er ikke å ta gjette seg frem til et tall... Nå tenker jeg på de 10-15 000 antatte kg som blir beskattet fra Mjøsa. Slik som det blir beskrevet er Mjøsa proppfull av fiskere som håver inn fisk og slår ihel rubb og rake. Og dette blir beskrevet som et forsiktig overslag.
Sannheten mener jeg er en helt annen, at vi er noen ganske få ihuga fiskere, spesiellt sett i forhold til antall elvefiskere. Og at majoriteten av dregge og trollingfiskere setter ut mye av fisken, og etterhvert "riktig" fisk.
Mange a disse mjøsfiskera fisker kun noen uker i året. Og noen fisker kun noen ganger i året.
Og det ser ut til at det blir færre og færre av oss som fisker utover høsten.
Det er heller ikke nevnt noe sted sammenhengen mellom antall ørreter som kommer ut i Mjøsa, og tilgangen på mat. Jeg mener fortsatt at matmengden er for liten forhold til hva som blir satt ut i Mjøsa sammen med det som vandrer ut fra elvene. Det har vært noen år tidligere med ekstreme mengder med ørret fra 20-40cm. og veldig lite fisk over. Nå tror jeg det har tippet over. Ut fra det jeg ser på ekkoloddet gjennom året. Mindre og mindre forballer, og ørreten blir færre og større. Hvor småfisken tar veien? Hvorfor er wobblere med prikker så populært? Hva spiser gjedda når tilgangen på krøkle blir mindre?
Jeg mener beskatningen har vært for liten de senere år etter at det har vært en kraftig reduksjon i garnfisket og at minstemålet ble økt.
Det er også en realitet for veldig mange vann i norge, at det blir fisket for lite og en får usunt høye populasjoner. 1000brødre....
Det pågår en krig mellom elvefiskere og mjøsfiskere på sett og vis, der vi beskylder hverandre for å ta opp for mye fisk, men jeg tror realiteten er at ikke noen av oss tenker lengre frem enn vår egen nese. Og klarer ikke å se den totale sammenheng mellom gytelver og oppvekstvann. Og det maksimale produksjonspotensialet som ligger der.
Jeg blir forbanna når jeg sitter å hører på elvefiskere om jeg kan kalle dem det, der det spekuleres i hvor mye fisk det taes opp ute i fjorden, og da utspill fra forsker Morten Kraabøl, som jeg ikke har igjen noe respekt for før, jeg har møtt han.
Mele sin egnen kake, og bukken som passer havresekken er passende ordtak i denne sammenheng.
Å karer..... vi som er fra bondelandet bør ha såpass med sunt bondevett at vi VEIT at vi ikke skal slakte kua før hu har kælva??????
Som Kraabøl selv sier er tiden da fiske for matauk er over og skal vi da ta oppat lua fra aua og sjå litt fornuftig på saken så er det som hadde vært riktig for all ørret og laks i norges land, at de hadde vært fredet i gyte og vandringsperioden, og på gytestedet, for så å høste av overskuddet fra dette, og da spare store feite og fine fisker til neste gytevandring.
Men om man gjør allt med måte og om vi da sammen finner den gyldne middelvei både elvefiskere og mjøsfiskere så er jeg sikker på at vi finner noe som gagner mjøsørretens framtid. Og oss selv, selv om ingen av oss får i pose og sekk, kan vi ha det hyggelig med hobbyen og fiskeinteressen vår uten at noen av de tre partene kan føle seg usikkre for sin framtid.
PS: vil du som elvefisker ha en innblikk i mjøsfisket, så har jeg stadig vekk plass i båten!
Her viser forskeren frem fangsten sin. Disse vil han ha for seg selv i elva,
og vil ikke dele med sine fiskekolegaer ute i fjorden.
(Ja det er satt litt på spissen, men jeg viser hvordan jeg opfatter saken.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar