lørdag 7. juli 2012

Mjøsa overbeskattet?????



Morten Kraabøl:


"Tiltakene er at fiskesesongen må kortes drastisk ned eller at flere fisker som fanges må settes ut igjen.

– Det er slutt på tiden da man reiste ut på fiske for fangsten sin skyld, mener Kraabøl, som jobber i Norsk institutt for naturforskning (NINA).


I dag er det fritidsfiskere og garnfiskere i Mjøsa. Disse tar ut mellom 10 og 15 tonn fisk hvert år. Et tall som er 6-7-doblet sin 1900.


– Når forholdene i tilkomstelvene har blitt dårligere på grunn av renskning i forbindelse med tømmerfløting og utbygging av forskjellige kraftverk, så er det en veldig uheldig balanse, sier Morten Kraabøl til Østlendingen."






Jeg håper inderlig at Morten Kraabøl er feilsitert, eller at ting er satt ekstremt på spissen og at ting er helt ute av kontekst.

Jeg mener seriøst at Mjøsa er i en totalt annen situasjon, og at den pr. i dag er sterkt underbeskattet. Denne konklusjonen har utgangspunkt i næringstilgangen gjennom økosystemet.

Jeg har fulgt med på dette siden jeg har siden barnsben har hatt en genuin interesse av økologi, og spesiellt fisk. Jeg har vokst opp med mjøsaksjonen, hadde særoppgaver om truede fuglearter, og om økologi og gikk på Valle landbruksskole naturbruk og landbruk allsidig med oppgaver om prøvefiske på Bergsjøen på totenåsen og om mjøsaksjonen. Og jeg har vært "fisker" i 30 år, så jeg vil påstå jeg ikke er helt på jordet.

Selv om det sikkert i prinsipp bør mer til for å si i mot en som har "doktorgrad" i mjøsørret, så gjør jeg det! Her tar du feil Kraabøl! Det har adri vært så mye ørret i Mjøsa! Det er for mye! Hverfall av noe...
Men ting er ikke så RØD/SVART.....

Slik som jeg ser det ut fra det jeg har lest og kan forstå, så er mjøsa veldig ren på begynnelsen av 1900tallet, og det er beregnet at det er tatt opp 8 tonn mjøsørret i det tidsrom, og 3 tonn av disse er tatt i Mjøsa. For det første tror jeg ikke disse tallene er riktige, da det heller ikke da fantes noe rapporteringsystemer, og siden dette var rent matauk. Jeg kan ikke gjette på på tallene her, men det har blitt ført fangstrapport på lagsild, som kan tyde på at Mjøsa i den perioden har blitt overbeskattet og fangstene har blitt redusert trolig av overfiske. 1851-55 var sikfangsten 84 tonn, og i 1877-86 10 tonn. Dette viser en betydlig nedgang i fisken. Jeg vil tro det samme gjelder mjøsørret, og gjedde.
At det siden antallet ørret, gjedde, sik, og lagsild var lavt betyr at det var veldig bra kår for krøkle, og den overflod av krøkle er trolig årsaken til at det i 1880 ble fanget ørret på 22 og 23kg.

En annen pekepinn på at det på 1900tallet hadde vært en overbeskatning av mjøsørret, laagsild og sik, er at det allerete i 1855 ble opprettet et klekkeri for hunderørret, som ble satt ut nederst i lågen. (ca35 000 rogn)
I ca1925 var ble det også klekket 200 000 sikrogn og 1 million lagsildrogn.

Lagsildfisket øker igjen fra ca 1925, og mot en topp i 1965-75. Årsaken til den økende fangsten er økende tilførsel av næringsstoffer, til mjøsaksjonen startet i begynnelsen av 1970 årene. Faktisk så var lagsilda denne topperioden nær dobbelt så stor som den var i år 1900, og som den er i dag. Forøvrig var mjøsørretfisket på sitt dårligste rundt 1970 tallet. Av årsaker til dette er det først og fremst forurensingen i gyteelvene så stor at flere av disse ble betraktet som døde, og hunderfossenanlegget kom i 1963. I år 1900 var det 30-40 yngelprodiserende elver, og i 1972 var det ca 15...

Situasjonen i dag er at Mjøsa er nesten like ren som den var på 1900tallet, når det gjelder næringsstoffer, og det er disse næringsstoffene som en grunnlaget for hva Mjøsa kan produsere. Disse næringstoffene gir grobunn for dyre, og planteplankton som er mat for sik, lagsild, og krøkle. Disse er igjen næringsgrunnlaget for ørret og  gjedde som er de to største predatorene i Mjøsa.
I et fritt økosystem vil det bli en balanse av byttefisk og predatorer. Selv om dette vil variere, av klimatiske og andre naturlige årsaker. Akkurat som hare og revebestanden i den norske fauna. Et godt hareår  vil øke bestanden av rev, som igjen reduserer harebestanden. (harepest er en medvirkende drivkraft i dette)
Men det er slik at det er heldig for en bestand å bli beskattet om den blir beskattet riktig, men tanke på hvilket arvemateriale som får leve videre, og holde sykdom unna ved at tettheten av arten holdes på et moderat nivå.
I dag er det et moderat fiske etter mjøsørreten (Etter hva jeg vil anta, siden de fleste sportsfiskere setter ut igjen meste av fangsten, og fisket i alle gyteelvene er regulert. Og det er ikke så omfattende garnfiske som for 5 år siden.(Omsetning av Mjøsørret som mat er forbudt)
Jeg har ingen oversikt over hvor mange tilløpselver som det gytes i men etter det jeg har fått med meg er det veldig mange, og selv småbekker er fiskeførende.

Når det gjelder hunderørreten så er den sterkt påvirket siden lågen er regulert til energiproduksjon, som påvirker gytingen og klekkingen av rogn.
I tillegg er det et problem at ørreten som kommer seg over demningen ikke returnerer Mjøsa siden den kun går på overløpsvann ved hunderfossen.
Her har Kraabøl gjort en god jobb, for å få til en dialog med energiprodusentene, og gjort vellykkede forsøk med å slippe overvann da hunderørreten returnerer Mjøsa.

Gjedda er etter min mening en glemt storeslem i dette. Hvor mye blir den beskattet? Hvordan er det med reprodusksjonen?
Etter det jeg forstår ble det også tatt endel gjedde i garnfisket tidligere, men siden det har blitt mindre, og det ikke er det helt store fisket etter denne arten er den nesten ubeskattet. Og de senere års flom har gitt gode gytinger spesiellt sommeren 2011.

Hvordan er det med næringstilgangen til ørret og gjedda? Jeg fikk aldri tallene etter prøvefisket som har blitt gjort etter krøkle, men det tyder på en nedgang de senere år. Nevnt er svake årskull, men jeg inbiller meg at det en tid har vært økende mengde ørret og gjedde på grunn av mindre beskatning og bedre gytevilkår (untatt hunderørreten) Hovedårsaken til mindre beskatning av ørret er økt minstemål fra 40 til 50 cm. Det vil si at vi i praksis kun beskatter hunderørreten som har de dårligste rekruttering.
Gjedda i Mjøsa spiser for det meste krøkle, sik og lagsild, men når denne mattilgangen blir mindre, så tror jeg ørreten er populær mat, og da spesiellt yngelen som kommer ut i Mjøsa fra gyteelvene.
Etter min erfaring har det under mitt fiske blitt betydlig mer gjedde å få på dreggefiske, og nesten 50% av ørret under 40cm har sår etter gjedde.



Jeg tror de fleste ørretstammene untatt hunderørreten har hatt en enorm oppsving i antall etter at 50cm regelen ble innført. Slik at det i de senere år har blitt så mange av dem at det har gått ut over krøklebestanden. Samtidig har gjedda økt i antall både på grunn av mindre beskatning men også gode gytevilkår. Jeg tror gjeddebestanden er størst rundt gyteelvene. Spesiellt nord for mjøsbrua der det er veldig mange gyteelver og bekker.

Ut fra mine antagelser vil min spådom for de kommende år være:
Fisket i Mjøsa blir mer likt Tyrifjorden, der det er langt mellom ørretene, men de en får er gjerne store. Gjedda kommer til å bli mer vanlig på fisketuren enn ørret.
Krøkla kommer til å øke i antall.
Det kommer til å bli tatt større ørreter enn noen gang. Men langt-langt mellom dem.

Hvis jeg skulle gjort noen tiltak for å beholde mjøsfisket på det nivå som det har vært de siste 10 år, eller bedre det med tanke på hunderørreten som er mest utsatt ville det være:
Innføre regler for gjeddetrolling, med 10 stenger og agn over 18 cm, og der ørret skal settes tilbake.
Fiske aktivt i området nord for mjøsbrua og rundt åkersvika for å redusere gjedda.
Holde gjeddefiskekonkurranser i disse områdene. Dette vil øke interessen for gjeddefisket, og beskatningen vil være likere mellom artene ørret og gjedde. Og for gjedde-elskeras skyld så burde en sette tilbake gjedder over 100-110cm.

Redusere minstemålet for ørret fanget i mjøsa til 40cm og innføre et maksmål på 80cm Dette vil føre til problemer for konkurransefisket, men det er muligheter for å holde fisk i live til innveiing, eller at det åpnes for muligheter for å dokumentere innveiing i egen båt med bilder og video, og kontrollere avvik på benyttet vekt etterpå. Tungvint, men det er et bedre alternativ, enn å ikke fiske i det heletatt.
Øke antall stenger for ørretfiske (kun av egeninteresse(med mange flere), og fordi det ikke har noen stor betydning for fisket spesiellt om man innfører en baglimit på 3 fisker pr. båt pr. døgn.) til 6 stenger.
Garnfisket bør være som det er.

Dette ønsker jeg for å få en best mulig beskatning av rovfisken, via fisking, for det er viktig for oss som liker fiske, og for de artene som lever i Mjøsa. Når vi fisker, så er det unntaket at frisk og sprek fisk som tar agnene, men det kan være fisk som er avmagret, som har skader eller er syk som vil først ta de lettfangede agnene, og i så måte pleier vi fiskebestanden, og holder den frisk. Slik kan bestanden øke og vi kan ta ut det som jeg mener er grunnlaget for at vi fisker, en og annen matfisk. Men som med allt annet med måte.
Jeg mener at et slik regelverk vil tilfredstille de fleste parter og ha hunderørreten i høysetet. Og i så måte kan vi ha glede av fisket i Mjøsa resten av vår generasjon, og kunne overbringe det til kommende generasjoner.


Beklager hakkete og rotete tekst, men jeg har ikke tid til skrive en detaljert lang avhandling. Mengden stoff er enorm. Så dette er bare å skrape i overflaten.

PS: Fortsatt er det demningen ved hunderfossen som har hovedbøren av årsaken til problemene rundt hunderørreten! Staten burde sette ned vilkår for drift av slike kraftanlegg, som gagner det som inngrepet med å regulere vassdraget påvirker. Som feks. vannføring, og å slippe ned fisk! Ikke bare sette ut fisk.
Men det er helt klart vår oppgave som fiskere å forvalte Mjøsa på en mest mulig hensiktsmessig måte, med tanke på å bevare mangfoldet og tradisjonene.

SRN

4 kommentarer:

Jan Skrotnes sa...

Ifølge sikre kilder har også gjedda forsynt seg grovt av både båter , fiskere ,badende barn og voksne de senere årene. Hvis vi ikke tar og dreper de snarest vil de antageligvis styre landet fra stortinget , styrte konge og kongehus , og ikke minst med sine umettelelige apetitt ta ett langt større jafs av våre penger i form av skatter og avgifter enn det vi opplever i dag!

Unknown sa...

Slike useriøse kommentarer som Jan Skrotnes her har skrevet kommer heretter ikke til å bli publisert.
Hunderørreten er vedtatt at skal værnes. Og folk bør forstå at Mjøsa er spesiell i så måte! Gjeddevann meg store gjedder finnes det mange av! Gjedda forsvinner heller ikke fra Mjøsa. Eksemplarer på mot 20 kg finnes der og vil alltid finnes der.

Anonym sa...

Meget godt skrevet Stein Roger :)

Bent Frøsaker

kytefiskern sa...

Godt skrevet Stein Roger...